Sjelden har solskinnet over plogfurer glødet med større varme enn her. Diktene er fylt av vakre og slående bilder og en dypfølt respekt for det landlige miljøet som diktjeget har sin bakgrunn i, men nå står halvveis utenfor. Diktenes pendling mellom følelsen av ensomhet og opplevelser av tilknytning er temperert av en forsont holdning til fortiden slik den var, og livet slik det er.

Omtale ved Bjørn Ivar Fyksen.