Denne tykke boken forteller, i en påtakelig referende stil, om Solstads morsslekt i Telemark. Og den slutter før noen blir født som Solstad selv har møtt og kunne ha fortalt levende om. Men det er poenget! Dette er et litteraturfilosofisk kampskrift, et slag slått for en ny respekt for fortidens fremmedhet. Og for at menneskene som levde før, «i ureflektert glede over sine umistelige liv», var like levende og menneskelige som oss.

Omtale ved Bernhard Ellefsen.