På den ene siden skriver hun sårt og befriende oppriktig om hvor vanskelig det er å turnere et familieliv der behovene til et av barna kan komme i konflikt med de yngre søsknenes behov, og også være en utfordring for de voksnes utholdenhet. På den andre siden virker Nilssens på samme tid frustrerte og nyanserte beskrivelser av møtet med det offentlige støtteapparatet sterkt opplysende. Slik viser Nilssen til fulle hvor verdifull både skjønnlitteraturen og bruken av personlige erfaringer kan være i det offentlige ordskiftet.

Omtale av Bjørn Ivar Fyksen.